Babyforberedelser.

Tiden flyr og nå er det under to måneder igjen før mini melder sin ankomst. Forberedelser er gjort tilstrekkelig til at han fint kunne ha kommet for noen uker siden, det er kun små ting som klesvask og å pakke en fødebag noen uker før, som gjenstår. Med tanke på besøk 4 uker i strekk, inntil 3 uker før termin ville jeg ha alt i orden før 18 februar.

Ingen tvil om hva vi venter oss ;) 

Bilstol, badebalje, newbornseat, tripp-trapp-stol, babygym, vippestol og Leander-vugge har vi vært kjempeheldige å få kjøpe brukt av andre norske i Houston. Seng er kjøpt ny på IKEA, stellematte og litt div er kjøpt på Babies'R'us, og stelleveske ble bestilt på nett. Med en ordentlig vårrengjøring og nye dekk ble Mouintan Buggy vognen klar for ny bruker og i skuffene ligger klærne klar. Vi gleder oss!

Leander-vuggen måtte prøves i stuen når den var kommet i hus :) Leonora har lekt med alle bamser og dukker og til sin store forskrekkelse gynget hun de så mye at vuggen veltet. Godet med det som er gjort FØR babyen kommer oppi :S 

For et par uker siden var vi også på innskriving og omvisning på sykehuset. Det er jo slik her at man velger doktor, også følger man henne til det sykehuset hun tilhører og føder der. Doktorene jobber for seg selv utenfor sykehuset, men leier rom på sykehuset. Man kan også bestemme seg for et sykehus, og så velge doktor ut fra hvem som har tilhørighet til det akutelle sykehuset.

Nå som jeg er 32 uker på vei er det legetime hver 2.uke, så jada, man blir mer enn godt nok fulgt opp. Har man forsikringen i orden ser sykehuset også veldig fint ut. Houston Methodist West Hospital hadde mer enn flott nok hotellstandard. Bjørnar ble vist "sin" lenestol og hvordan man trekker ut sovesofaen + han fikk god info om at her var det bare å ta med playstation, xbox eller hva en måtte ønske og koble til den flotte tv'n som hang foran sengen. Først i neste runde ble jeg vist min fødeseng og hvilket utstyr de hadde på føderommet. Dessverre ingen badekar eller lystgass, som jeg godt kunne tenke meg sammenlignet med forrige fødsel, men fin dusj og fasiliteter ellers. Etter fødselen blir man sendt rett over gangen til et like flott rom hvor man tilbringer ytterligere 2 døgn. Fritt for besøk når man ønsker, enerom, mat bestilt fra en meny i stedet for faste "upassende" måltider osv. Babyen får navnebånd med en liten brikke på. Denne fungerer slik at hvis babyen kommer for nære utgangsdørene fra avdelingen går det en alarm og alle dørene lukkes og låses automatisk. Man kan føle seg trygg for kidnapping der i hvert fall ;)

Når man blir utskrevet blir man visstnok trillet til bilen i rullestol uansett tilstand (!) og sykehus-personellet sjekker også at man forlater avd. med barnet i en sikker bilstol. Sånn sett betryggende, men også noe urovekkende med tanke på at dette da er en mangelvare hos flere familier.

I "velkommen til Houston Methodist West Hospital"-brosjyren var det også et eget avsnitt med info om hva man burde gjøre når man kom hjem. Som å fotografere babyen med ansiktet vendt fremover, notere seg viktige signalement som hår- og øyefarge, lengde og vekt, for så å gjemme denne informasjonen på en trygg og sikker plass. Videre skulle man være forsiktig med å signalisere at man hadde fått baby gjennom å pynte foran huset med ballonger og dekor. Man skulle aldri inkludere adresse hvis man satte inn fødselsannonse i avisen. Dersom det ila de første dagene ringte på og det var en fremmed person som ønsket å komme inn og selge deg div. babyutstyr for en god pris osv. skulle man ikke slippe disse inn. Alt med tanke på sikkerthet i forhold til kidnapping. Nå bor vi i Katy hvor vi føler oss trygge og er mindre utsatt for kriminalitet sammenlignet med mindre hyggelige områder i Houston. Denne brosjyren gjelder såklart alle typer samfunnsborgere som føder på dette sykehuset og en bor naturligvis på forskjellige steder. Men det er likevel en kontrast sammenlignet med "velkommen til fødeavdelingen på Stavanger Universitetsykehus" sin brosjyre :/

Av fødsels-forberedende kurs har de i god USA-stil en hel haug å velge blant. Man kan bl.a sende sine andre barn, babyens søsken, på kurs for å forberede dem på den nye tilværelsen. Alt de har av tilbud! Ingen ting sjokkerer meg lenger. Keisersnittraten på dette sykehuset er imidlertid lav. 5-15% av alle fødsler er keisersnitt sammenlignet med opp mot 50% på andre sykehus. Her skal man heller ikke vente hjemme så lenge som mulig som i Norge, men kjøre rett inn når man kjenner at noe er på gang.

I Norge har det den siste tiden florert en video fra Redd Barna og diskusjoner om prislappen på en fødsel. Som i Norge ligger det også her på en ca 10.000 $ for fødsel og oppholdet etterpå. Så kommer alt fra epidural til evt keisersnitt med anestesi i tillegg, og da går prislappen raskt oppover. Man trenger da ikke lenger lure på hvorfor de private sykehusene "ønsker" og "anbefaler" lange opphold med keisersnitt og alt det tilhørende de mener man måtte trenge. Nei, man er i grunn godt skjermet i lille Norge så lenge man betaler skatt og har alt av helsetjenster "gratis". Her må man hvertfall passe på å ha forsikringer i orden.

Fra fødsel til hverdagen ellers, så ser vi veldig frem til å få besøk de neste ukene :) Onsdag kommer Charlotte, Svein Kåre, Leonard og Mathilda på besøk i 10 dager. De har tilbragt de siste 7-8 ukene i San Diego og hatt en fin permisjonstid der sammen før de avslutter USA-turen hos oss :) Når de kjøres til flyplassen henter vi med oss Kristin, Tor Inge og Tiril som kommer i 15 dager og blir til 14 mars. Tiden kommer til å fly og vi gleder oss til å la de ta del i Houston-livet vårt :)

Helgen har gått med til en forkjølelse og feber for min egen del. Bjørnar har tatt "vår-rengjøring" på terrassen og i garasjen og vært alenepappa for Leonora, siden jeg har vært mer eller mindre ubrukelig siden torsdag.
Vi har facetimet med familie og venner (hadde aldri klart oss så langt borte uten facetime :D og vi har spist boller på norsk vis med krem og syltetøy :D Vi har også opplevd vår første valentines-dag i USA!

Bilder fra en tur med Leonora forrige uke. Været skifter noe enormt . Fra 1'C om morgenen enkelte dager til 28'C på dagen andre dager. Men som gresset viser er det vinter i fargene. 

Tur med fine jenter en mandag formiddag. 

Ny tur onsdagsmorgen med 8 norske jenter. Stopp på Starbucks og Line disket opp med nylagede lapper og rørte bringebær. Det var turen sin det ;) 

Valentine. Leonora laget kort til alle på avdelingen i barnehagen. Klippet kortene, klippet- og tapet på hjertetape og drysset på glitter helt selv. I barnehagen hadde de valentinesfest hvor alle foreldre var invitert og de laget smykker og armbånd.

Vi snakkes!

Boys and toys!

Magen vokser og det er under 10 uker igjen til termin. Når det gjelder trening måtte jeg nettopp slutte å gå på "cardiokickboksing"... Kjempekjekt på selve timen, men kjedelig å ha problemer med å gå/stå dagene etterpå :/ Spinning er heldigvis noe jeg kan holde på med i mange uker til, så i tillegg til styrke på overkropp,  roing og rask gange på tredemøllen/ute holder jeg tritt enn så lenge. Forrige uke fikk jeg en lys ide om å prøve vann-trening.. Hydro-time stod på timeplanen, instruktøren kom med mange positive argumenter i forhold til graviditeten og i mangel på gravid-trening på senteret bestemte jeg meg for å prøve. Åh herrefred, for et opplegg. Pensjonist på pensjonist veltet inn. Ulike størrelser i ymse badedrakter. To stk med solhatt/caps (!!!!) og alle hadde med seg vannflaske og vekter. Resten gikk som følgende:

"Hi I'm Daniel! Are you new to this class? I have parkinson and you are pregnant! I suppose everyone in this class are twice or three times your age. Are you 24 or something?"
Hi, Im Marieke, and eh, I'm 28!

"Nice to meet you Mary! Eh, almost everyone in this class wear watershoes. You can buy a pair as well, because your feet will scratch against the floor! And your band (ja vi trente styrke med strikk fra ankel til ankel som på en time på land) will make your feet hurt!
I use to come here every monday, tuesday and friday, because I'm working wednesdays and thursdays.
Your pregnant belly is so small! Are you due in april??"
.. oh, thank you, I guess it's because I'm tall.
"Mary! Are you taller than me?? "..Og vips var Daniel laaaangt innenfor comfortsonen for å måle.. Men selv med sine watershoes slo jeg han i høyde! :D

Etter tre håndhilsninger, en alt for åpenbar kikking på min lite attraktive gravidrumpe når jeg bøyde meg etter håndkle (ja, man er ikke like god til å "se i smug" når en er 73 år) og et "Nice to meet you, hope to see you next week!" Var hydrotraining over for denne gang! Puh.. lettet gikk jeg i garderoben ;)

Uken etter ble det svømming.. på egenhånd. Heh..  MEN - når alt kom til alt var det overraskende bra og hard trening! Ved å holde oppe tempoet til instruktøren, bruke tunge vekter og strikker, og hele tiden utføre øvelsene under vann var det en veldig god treningsøkt. Mye mulig jeg prøver meg en gang eller to til ila de siste ukene i svangerskapet.

Foruten trening har vi den siste uken fått malt stuen (en ivrig pensjonist tok hele stuen to strøk ila 7 timer), Leonora og jeg har vært i 1 års dag/truffet den nye barselgruppen jeg skal være med fremover. Vi har vært på småbarnstreff og spist "norske" vafler, vært på ny legekontroll (nå er det hver 2 uke etter passerte 30 svangerskapsuke). Jeg har vært på lunch med kjekke norske jenter og nå i kveld er Bjørnar på fest. 40 årsdag til Jo hvor tema er trønder møter cowboy :D Jiiiihaaa!

Leonora og pappa har laget søndagspannekaker. Tipp topp tommel opp!

Bjørnar har forøvrig fått ordnet seg bil. En liten svart en, kun plass til to personer ...Boys and toys altså, denne gutten koser seg og smiler når han kjører ut garasjen om dagen :) "Nå kjøre pappa i den svarte motorsykkelbilen sin. Den så kjøre så fort rundt og rundt!" Leonora har skjønt at det er noe ekstraordinært med pappa og denne nye bilen :D
Første morgenen etter at han fikk bilen suste han av gårde mot jobb, fint kledd og med et kjekt smil om munnen. Igjen hjemme skulle jeg bare re opp sengen, og der lå gifteringen.. Javel ja, det var DEN mannen tenkte jeg :P Inn med bil og ut med dama.. En tlf samtale senere med direkte spørsmål fra en gravid kone ble mysteriet oppklart, han var fortsatt min ;) Puh!

Under følger noen bilder fra en morgentur Leonora og jeg hadde til det Norske Konsulatet i Houston for å få ordnet nytt pass til henne. Selv kl 09.30 er det mye morgentrafikk, og som i dette tilfellet sto det nesten stilt inn mot Houston. 8 felt hver vei og helt fullt med biler. Utrolig hvor mange som er på farten her borte.

Det norske konsulatet. Norske ansatte, norsk flagg og norsk utforming både inni og utenpå. Etter endt besøk var det på tide å kjøre hjemover og for første gang på 8 måneder var det så vidt vi klarte å få x5'en ut av parkeringsplassen. Her er det aldri noe vansker med verken størrelse eller tilgjengelighet på parkeringsplassene, men på "norsk grunn" var det selvfølgelig andre boller. Med en hårsbredd avstand til ymse betongsøyler kom vi til slutt ut.