Totalt antall sidevisninger

01 februar 2015

Boys and toys!

Magen vokser og det er under 10 uker igjen til termin. Når det gjelder trening måtte jeg nettopp slutte å gå på "cardiokickboksing"... Kjempekjekt på selve timen, men kjedelig å ha problemer med å gå/stå dagene etterpå :/ Spinning er heldigvis noe jeg kan holde på med i mange uker til, så i tillegg til styrke på overkropp,  roing og rask gange på tredemøllen/ute holder jeg tritt enn så lenge. Forrige uke fikk jeg en lys ide om å prøve vann-trening.. Hydro-time stod på timeplanen, instruktøren kom med mange positive argumenter i forhold til graviditeten og i mangel på gravid-trening på senteret bestemte jeg meg for å prøve. Åh herrefred, for et opplegg. Pensjonist på pensjonist veltet inn. Ulike størrelser i ymse badedrakter. To stk med solhatt/caps (!!!!) og alle hadde med seg vannflaske og vekter. Resten gikk som følgende:

"Hi I'm Daniel! Are you new to this class? I have parkinson and you are pregnant! I suppose everyone in this class are twice or three times your age. Are you 24 or something?"
Hi, Im Marieke, and eh, I'm 28!

"Nice to meet you Mary! Eh, almost everyone in this class wear watershoes. You can buy a pair as well, because your feet will scratch against the floor! And your band (ja vi trente styrke med strikk fra ankel til ankel som på en time på land) will make your feet hurt!
I use to come here every monday, tuesday and friday, because I'm working wednesdays and thursdays.
Your pregnant belly is so small! Are you due in april??"
.. oh, thank you, I guess it's because I'm tall.
"Mary! Are you taller than me?? "..Og vips var Daniel laaaangt innenfor comfortsonen for å måle.. Men selv med sine watershoes slo jeg han i høyde! :D

Etter tre håndhilsninger, en alt for åpenbar kikking på min lite attraktive gravidrumpe når jeg bøyde meg etter håndkle (ja, man er ikke like god til å "se i smug" når en er 73 år) og et "Nice to meet you, hope to see you next week!" Var hydrotraining over for denne gang! Puh.. lettet gikk jeg i garderoben ;)

Uken etter ble det svømming.. på egenhånd. Heh..  MEN - når alt kom til alt var det overraskende bra og hard trening! Ved å holde oppe tempoet til instruktøren, bruke tunge vekter og strikker, og hele tiden utføre øvelsene under vann var det en veldig god treningsøkt. Mye mulig jeg prøver meg en gang eller to til ila de siste ukene i svangerskapet.

Foruten trening har vi den siste uken fått malt stuen (en ivrig pensjonist tok hele stuen to strøk ila 7 timer), Leonora og jeg har vært i 1 års dag/truffet den nye barselgruppen jeg skal være med fremover. Vi har vært på småbarnstreff og spist "norske" vafler, vært på ny legekontroll (nå er det hver 2 uke etter passerte 30 svangerskapsuke). Jeg har vært på lunch med kjekke norske jenter og nå i kveld er Bjørnar på fest. 40 årsdag til Jo hvor tema er trønder møter cowboy :D Jiiiihaaa!
Leonora og pappa har laget søndagspannekaker. Tipp topp tommel opp!

Bjørnar har forøvrig fått ordnet seg bil. En liten svart en, kun plass til to personer ...Boys and toys altså, denne gutten koser seg og smiler når han kjører ut garasjen om dagen :) "Nå kjøre pappa i den svarte motorsykkelbilen sin. Den så kjøre så fort rundt og rundt!" Leonora har skjønt at det er noe ekstraordinært med pappa og denne nye bilen :D
Første morgenen etter at han fikk bilen suste han av gårde mot jobb, fint kledd og med et kjekt smil om munnen. Igjen hjemme skulle jeg bare re opp sengen, og der lå gifteringen.. Javel ja, det var DEN mannen tenkte jeg :P Inn med bil og ut med dama.. En tlf samtale senere med direkte spørsmål fra en gravid kone ble mysteriet oppklart, han var fortsatt min ;) Puh!

Under følger noen bilder fra en morgentur Leonora og jeg hadde til det Norske Konsulatet i Houston for å få ordnet nytt pass til henne. Selv kl 09.30 er det mye morgentrafikk, og som i dette tilfellet sto det nesten stilt inn mot Houston. 8 felt hver vei og helt fullt med biler. Utrolig hvor mange som er på farten her borte.





Det norske konsulatet. Norske ansatte, norsk flagg og norsk utforming både inni og utenpå. Etter endt besøk var det på tide å kjøre hjemover og for første gang på 8 måneder var det så vidt vi klarte å få x5'en ut av parkeringsplassen. Her er det aldri noe vansker med verken størrelse eller tilgjengelighet på parkeringsplassene, men på "norsk grunn" var det selvfølgelig andre boller. Med en hårsbredd avstand til ymse betongsøyler kom vi til slutt ut. 







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar