MAX!

Endelig en oppdatering paa bloggfronten etter en travel og innholdsrik (1.1/2) maaned :) Ikke mange dagene etter forrige innlegg kom Max med et pang! Som nevnt forrige gang saa jeg frem til et par rolige uker uten noen planer, men med bena hoyt og med lav hvilepuls ;) Ting blir sjelden som planlagt, saa et og et halvt dogn tok det fra siste overnattingsgjest fra Norge dro og til Max meldte sin ankomst. Natt til sondag 29/3 vaaknet jeg i 2 tiden og kjente at noe var paa gang. Merket meg tiden og saa at murringene kom med 9 minutters mellomrom. Valgte aa staa opp da adrenalinet forte til at jeg ikke fikk sove mer. I fare for aa vekke de andre to holdt jeg meg paa badet og i walkin-closetet i 50 min.. Hva gjor man da? Jo man pakker ferdig fodebagen (to uker foer tiden hadde ikke jeg pakket 100% ferdig for aa si det saann..) Man tar av ringene og fjerner neglelakken, tar paa rene klaer, sminker seg litt og retter haaret.. Har man god tid saa har man god tid..;D

(Bilde tatt av flinke Julia)

Kl 03 skjedde det imidlertid en endring og foedselen tok en braa vending. Riene kom med ett mye kraftigere, baade i mage og rygg og jeg vekket Bjornar som var raskt paa pletten. Leonora ble vekket og ga pappa beskjed om at han maatte kjoere forsiktig. Hun ble kjoert til Karoline og Lars som bor 2 min unna og videre fulgte en 20 min kjoeretur til sykehuset. Kl 04.20 ankom vi Houston Methodist West Hospital og da var Max paa god vei mot den store verden. Turen inn til fodeavdelingen gaar via akuttmottaket paa natten, og der ble jeg saa fint spurt om "do you have an appointment?" "Er du dum" tenkte jeg!! Et par stygge blikk og en rie hengende over resepsjonsskranken senere, kom en sykepleier trillende paa en rullestol, hev meg oppi og suste opp i 4 etg. Ny runde med registrering i resepsjonen, frem med forsikringsbevis og et tappert smil. Etter en kjapp sjekk ble det konstantert 8 cm aapning og bak gardinene hoerte vi: "we are having a baby - NOW!" Nytt rom - 4 jordmoedre/sykepleiere - en lege (legen min som ble tilkalt som planlagt (det er helt vanlig her i USA) rakk det hele med 15 min) - en veneflon - litt antibiotika - 25 sporsmaal om helsen min, og om jeg takket ja til evt. anestesi/blodoverforing ved en akuttsituasjon osv - og ikke minst 20 skeive signaturer paa utallige dokumenter - her var det mye som skjedde paa kort tid! Akkurat som om jeg aner hva jeg signerte paa?? Her kunne jeg gitt bort baade ungen og leveren, initialene og pennen ble kastet i luften under riene - Makan til tidspunkt aa spoerre om slikt paa!;D

Jordmoren som saa fint proevde seg paa den klassiske "hvis du paa en skala fra 1-10 skal beskrive hvordan du foeler naa, der 1 er lik ingen smerte og 10 er vaerst tenkelige?" fikk aldri noe svar, kun et stygt blikk.. "Hvis blikk kunne drepe osv.. " ;) :/ Hahaha.. Noen hyl og noen broel senere (men ingen banning denne gang (og ja, jeg er en av de man hoerer, men jeg unnskylder meg mellom riene ;) :/ )
og gode 5-10 min med pressing senere, viste klokken 05.15 og Max var blitt vaart nye familiemedlem! <3

Det tok noen dager foer vi skjoente at vaar april-baby var kommet i mars, at han er vaar lille amerikaner som enda ikke har faatt noe norsk statsborgerskap, og at han er vaar lille langemann som ankom med 53 cm og etter 3,5 uker var 58 cm ;D Hvordan skal dette ende..!?

(Forrige mandag 11.mai var han 5,0 kg ved 6 ukers alder. Samme som Leonora var naar hun var 17 uker!)

Leonora fikk seg en lekepause i parken utenfor sykehuset.

Og neida, verken Bjornar eller meg er noe ekstraordinaer stor fan av Sesam Stasjon, det ble bare Leonora og Max ved en tilfeldighet (for dem som maatte lure paa det ;) - Tror hverken Bjarne Betjent eller Alfa blir nr 3 hos the Gjedrem's =D Men Max er et kjekt navn man kan bruke i baade Norge og USA :)

Stor stas aa trille lillebror i gangen mens hun drikker "starbuckskaffe" (eplejuice;)

2 dager ble vi paa sykehuset foer vi dro hjem. Servicen under foedselen og etterpaa var upaaklagelig. Jeg kan anbefale alle aa foede her. Hotellstandard med roomservice, fancy seng, tempurmadrass, sovesofa til besokende og eget bad. Tv'n sto paa med "superkoselig" peis-som-knitrer-program i det vi ble trillet inn paa rommet (sykepleieren kunne ikke skjoenne at jeg ikke ville se paa det i stedet for aa kose meg med babyen - kan ikke forstaa det ;)

Ved hjemreise maa en ta bilstolen inn i avdelingen for aa vise at en skal sikre babyen skikkelig i bilen. Videre blir far bedt om aa kjoere bilen til hovedinngangen og mor blir trillet i rullestol ut av avd. - uten unntak! Jeg spurte og paastod sikkert 5 ganger at jeg oensket aa gaa selv, men det var ikke aktuelt.

Vel hjemme koste vi oss i 2 uker med lille Max da Bjornar var hjemme i permisjon. Vi var paa lunch-date, gikk tur, sov, laerte Max aa kjenne, og var paa kontroller hos legen. Her har man ikke helsestasjon, men en barnelege man gaar til ved 5 dagers- 12 dagers- og 2 mnd-kontroll.

Etter det fulgte en uke som tobarnsmor da Leonora hadde sine vanlige 2 dager med fri fra barnehagen. Saa kom svigers og Kristin og Tiril paa besoek i de neste to ukene. Litt lite soevn som forventet, noe problemer med meieriet (2 brystbetennelser, alt bra naa ;)), men mye og fantastisk god babykos har det vaert. Ukene og dagene har flydd og naa er hverdagen virkelig i gang fra forrige uke av. Vaeret holder 30'C og vekslende mellom sol eller skyer/torden. Uvant for meg aa kle en baby med saa varmt ute og kaldt inne, men Max klager ikke (ikke paa dagen i hvert fall ;)

Leonora sa saa fint i gaar: "Det e ikkje saa stas aa vaer storesoester!". Og det er en haarfin balanse mellom aa kose og aa mose ;) Max faar virkelig kjenne paa hvordan det er aa ha en storesoester.

Litt goey aa holde likevel ;)

Leonora er med paa foerste bleieskift etter at vi kom hjem fra sykehuset. Da flytter man bare hele stellematten ned paa gulvet :D Viktig aa bli inkuldert ;)

I barnehagen har det imdlertid gaatt fint, og hun er stort sett snill med alle rundt seg. Reaksjonenen kommer mer paa Bjornar og meg, men som 4 aaring har hun vett til aa si hva hun foeler og hun faar satt ord paa ting. At Max "spiser av mamma" var det som var det dummeste med at Max var foedt, og hun ville mye heller gaa paa turn enn aa besoke meg paa sykehuset. Hun er i det minste aerlig ;)

Naa fordrives tiden med aa gaa turer, smaabarnstreff, barselgruppe, lunsjer, terrasseliv og prosjekt faa-Max-til-aa-smile ;) Livet er ikke saa vaerst :)

I helgen 2.mai ble Leonora 4 aar og vi har hatt mye kjekt besoek den siste tiden. Det faar jeg skrive mer om i neste innlegg som blir om kun kort tid ;)