B for Baby!

I dag var det umulig å få sove lenger enn til kl 06.00. Da hadde jeg drømt det som kunne drømmes av sykehusopphold og diverse rundt babyen i magen. Kan huske jeg var spent på ultralyd i uke 20 forrige gang også, men ikke som denne gangen. Det gjør noe med en når en allerede har et barn fra før og vet hvor "bekymret" det går an å bli i forbindelse med disse søte små. I tillegg har vi bosatt oss på andre siden av kloden så nytt helsevesen, forsikringsordninger, inn- og utmeldinger av den norske folketrygden og generelt mye nytt og uerfart føles på kroppen. Alt er så mye mer trygt og "kjent" i Norge. Erfaringer fra jobben på nyfødt intensiv spiller også både positivt og negativt inn. Det ligger nok noe i det som de erfarne 3/4-barns mødrene (kollegaer) så mange ganger sa: "Jeg er glad jeg fikk alle mine barn før jeg begynte å jobbe på nyfødt intensiv". Jeg for min del må prøve å tenke positivit: opplevelsene rundt det å se små syke og for tidlig fødte har ført til at jeg vet hvor fantastisk gode medisinske muligheter vi har nå i 2014. Og i tillegg var det så utrolig mange flere gode opplevelser enn negative, hvis ikke hadde en ikke klart å jobbe på en slik avdeling. Magefølelsen sier at alt står bra til med mini, og på ultralyden forrige gang (i uke 11) var det en liten aktiv krabat inni der :)

Helsevesenet her i USA virker utrolig bra når en naturligvis har en grei forsikring. For min del så er oppfølgingen mye tettere her enn hjemmme nå under graviditeten. Jeg fikk anbefalt en lege av andre norske som har født her borte og tok kontakt med henne når jeg var 8 uker på vei. Da var det visstnok "på høy tid" å konktakte lege hvis en ikke allerede hadde gjort det ifølge den amerikanske gravid-appen. I Norge derimot kan du i følge siste rykte ha is i magen til uke 20, først da får du vel både ultralyd og jordmortime nå ( i hvert fall ryktes det om at Sandnes kommmune ikke tar inn til jordmor før så sent..?)

Doktortime ble avtalt og min første ultralyd og kontroll var i uke 11. Her fungerer det slik at en har legetime hver 4.uke frem til en er 30 uker på vei og så er det hver 2.uke de siste månedene. (til informasjon for uerfarne lillebrødre som leser bloggen: et svangerskap regnes som 40 uker her i USA og 40 uker og 2 dager i Norge ;)

Ultralyd får man ikke mindre enn 3 ganger her, sammenlignet med den foreløpig ene obligatoriske i Norge. Her får man først en som skal være i uke 8 (som for min del ble uke 11 pga norgesferie) hvor man ser at hjertet slår og ser hvor langt en er på vei. En i uke 20 for å se på anatomi og evt.kjønn og en i uke 36 hvor en ser på leie før fødsel. Ligger barnet i seteleie blir det her keisersnitt uansett, i motsetning til Norge hvor man kan få tilbud om røngten av bekkenet og evt. føde barnet i seteleie.

Man går ikke til jordmor, kun til lege (i hvert fall slik vi har forstått det ;) og den samme legen kommer så godt det lar seg gjøre også inn på selve fødselen og tar i mot barnet. Legen jeg går til presiserte på første kontroll at hun er arbeidsnarkoman og foreløpig uten familie, så hun kommer også inn og tar i mot barn på frihelger osv. Det lover jo bra :)

Te med grønn ikea-barneskje smakte supert ;)

Det jeg savner litt fra Norge er svangerskapsjournalen du selv har liggende i vesken med kjekke notater og data (her kommer nok sykepleieren Marieke inn i bildet... "Unnskyld, jeg skulle gjerne visst eksakte tall: vekt, blodtrykk, blodprøvesvar, urinprøvesvar, hemoglobin, jern osv.." Men da er det bare å prøve på sitt beste engelsk og få tak i de svarene en ønsker og så skrive de ned i boken ;) Har allerede spurt etter tidligste grense for å redde premature sammenlignet med Norge, og det er 24 uker, altså en uke senere enn i Norge. Kjekt å lære litt faglige ting også! ;)

I og med at jeg skal føde for andre gang savner jeg ikke å gå til jordmor som kanskje andre førstegangsfødende fra Norge gjør. Det er ikke så mange år siden forrige fødsel, og med det noelunde friskt i minne føler jeg meg mer enn godt nok fulgt opp av lege. I Norge er det både koselig (?!) og spennende med jordmorbesøk innimellom legetimene.

Nei, snart på tide å vekke de to andre. Leonora har fri fra barnehagen og skal være med Diana og Julie i dag når Bjørnar og jeg skal på ultralyd. Blir det L for lillebror, eller søsteren som Leonora ønsker seg?? Time will show!

L:  "Mamma! Hvis me får en lillesøster kan hu jo hette Kelsey.. eller Kailey.. som min best friend i barnehagen!"

M: "Kailey Gjedrem ja..!" Akkurat som eg sko sagt det sjøl ;) Tror kanskje eg må diskutere det litt med pappa då.. Og kanskje det blir en liten gutt og, ikkje gløm det Leonora ;)